10–30 cm
Uregelmessig (zygomorf), hvit, noe klokkeaktig, hårete. Kronblader seks. Pollenbærere, griffel og arr er sammenvokst til en såkalt griffelsøyle. Én fungerende pollenbærer og to arr. Blomsterstanden en ensidig spiss.
Rosettstilte. Nederste er kortstilkede. Bladplate nettnervete, ganske tykk, elliptisk med hele kanter, overvintrende.
En kapselfrukt, bittesmå, støvaktige frø.
Gamle mosegrodde granskoger.
Juli–august.
Knerot er en av de vanligste orkideene i Finland, men er så liten at den sjelden blir lagt merke til. Studerer vi den nøye, oppdager vi at blomstene på den ensidige spissen er hårete og velluktende.
Som andre orkideer produserer også denne arten svært små frø. Ett enkelt frø veier bare 0,000002 gram. Frøene inneholder ikke frøhvite, dvs. næringsreserver til spiringen. For at frøet skal spire og den unge planten skal overleve trengs det hjelp fra en sopp. I starten er det bare soppen som hjelper orkideen, men senere utvikler forholdet seg til en gjensidig nyttig symbiose. Soppen gir planten vann og mineraler, mens planten bidrar med sukker fra fotosyntesen. Denne symbiosen varer så lenge soppen lever.