Triglopsis quadricornis
I innsjøer 9–15 cm, i havet opptil 20–30 cm.
Med sine store og avrundede brystfinner, sitt knudrete hode de utstående leppene er hornulken typisk for ulkefamilien. Saltvannsvarianten kjennes best igjen på de fire beinaktige utvekstene på hodet (mangler hos ferskvannsvarianter uten adgang til havet). Ferskvannsvarianten er svært lik steinsmett og hvitfinnet steinulke, men kan skilles fra dem ved en lengre halestilk, som er like lang som gattfinnen. Hornulken er den eneste av de tre som har en separat gjellemembran under hodet. Skilles også ved at den piggete delen av gjellelokket peker rett bakover, i stedet for å bøye seg oppover.
Øvre del av kroppen er mørk med flekker. Buken til hunnen er hvit, mens hannens buk er gulbrun.
Gyter om vinteren, mellom november og mars. Hannen graver ut et reir der eggene legges i én klump. Hannen passer eggene og vifter dem i hele rugeperioden på 100 dager.
Bunnorganismer, fiskeegg.
Hornulken er en levning fra istiden og kommer opprinnelig fra Nordishavet, Den har funnet veien til Finlands vassdrag samt nordlige deler av Østersjøen. Finnes ikke i de sørlige delene av Østersjøen eller i Nordsjøen. Den unngår vann som er varmere enn 10 grader, og finnes derfor ikke i grunt vann om sommeren. Når vanntemperaturene synker om høsten, får den større spillerom. Hornulken har ingen svømmeblære og er dermed en ekte bunnfisk. Innsjøvarianten foretrekker dypt vann fremfor å gjemme seg under steiner langs vannkanten, som slektningen hvitfinnet steinulke.
Hornulke, Myoxocephalus quadricornis - Fisk - NatureGate